Veien til et aktivt sosialt medieliv

Morten og Vidar var samlet forrige fredag for å fortsette prosessen vår. Morten har vekket liv i nettstedet til CNIT Vision og vil bruke denne som plattform for innlegg om foretaket og mer blogglignende innlegg, for eksempel Videoskolen som er startet opp på denne siden. Denne gangen skrev han om en ny partner.

Målet nå var å bruke dette innlegget til å spre budskapet om CNIT Vision via fanpagen. Både å bygge tilhengere av fanpagen og informasjon om selskapet er hensikten.

For effektivt å sende ut meldinger til enkeltpersoner etablerer vi vennelister for CNIT Vision. Se video:

Deretter la vi inn kobling til innlegget fra nettstedet på fanpagen og skal dele den med enkeltpersoner. Men ting skjer underveis. Følg med:

Som dere vil merke får vi trøbbel på slutten av opptaket. Hvorfor? Følg med på neste snutt. Læreren har lært noe også.

Så ser vi på hvordan meldingen ser ut for de som mottar den. Vi oppdager at vi var litt ufokuserte da vi lagde meldingen og glemte å legge inn lenke til fanpagen. Det var del av målet at folk skulle besøke den. (Og så er det noe krøll med lyden på opptaket dessverre):

Så i denne avsluttende videoen sender vi en ny melding med et annet innlegg fra fanpagen og med lenke til fanpagen. Morten viser at han begynner å navigere ubesværet på Facebook:

Og med dette tok vi helg for en uke siden. Vi var samlet på onsdag også. Da kastet vi oss over Twitter. Dagen etter dro Morten til utlandet for å arbeide og jeg arbeider med nytt nettsted for Aleneforeldreforeningen. Men i løpet av noen dager håper vi å ha Twitter-innføringen på plass.

Da er vi i gang igjen. Det har tatt laaaang tid. Men deler av årsaken ligger i noe det er verd å juble for: Morten har vært på ukeslangt oppdrag i Bergen og fått gjort en jobb som er akkurat midt i blinken for det som er hans nisjeprodukt. Hurra for det! Morten skal selv skrive om det i den revitaliserte CNIT Vision-bloggen.

At jeg har vært bizzi annet steds skjønner jeg når jeg i dag gikk inn på bloggen og finner at vi har fått innlegg og at Morten har svart. Jaja. Nå skal vi arbeide videre med blogg, Facebook-ekspansjon for fanpagen til Morten og annet.

Hurraaaaa!!! En kommentar til bloggen!! Endelig blir vi sett. Her mine kommentarer til de to punktene du nevner. At videoen ble slettet fra YouTube berodde egentlig på en feil. Men, av de samme grunner som du påpeker, lot vi feltet stå svart istedenfor å slette hele innlegget og og skrive inn på nytt nettopp fordi vi ville vise at alt ikke går på skinner. Så vi følger faktisk prinsippet om å vise fortløpende og uredigert det vi holder på med – med dette eneste utilsiktede unntaket.

Så til det andre punktet, om å ønske å se mer av meg. At noen skulle ønske det, er ved første øyekast svært bekymringsfullt. Men jeg velger å tolke det i retning av at man ønsker å se mer aktivitet i de sosiale mediene. Du gir jo egentlig svaret selv: Jeg kan ikke holde på med dette hele tiden når brødboksen er tom. Men i prinsippet; JA, jeg er helt enig. Men det lar seg ikke gjennomføre i et så veldig mye høyere tempo enn det vi har satt i gang av flere grunner:
1: Vi er to personer med tett program og andre forpliktelser. Å finne tid som passer for begge, er ikke like lett hele tiden.
2: Å bevege seg ut i de sosiale mediene er en langsom og mangslungen prosess. Vi har valgt å gå sakte frem og heller meske oss i detaljrikdom som kanskje vil kjede noen og begeistre andre.
3: For å kunne se om min inntyreden i de sosiale mediene har noen effekt, må vi også ha en kontrollert fremdrift. Jeg må lære meg å forstå og beherske de ulike medienes egenart og finne ut hva som egner seg best til hva. Det tar tid. Dette er vel så mye å betrakte som en modningsprosess som å lære seg en teknikk. Men følg med, så kan dere alle forsøke på egen hånd parallelt med meg.
4: Jeg er en tungnem person som er avhengig av teskjeer. Min sympati og beundring for Vidars tålmodighet er herved overlevert.
Og til sist: 5: Min hensikt er først og fremst å promotere mine tjenester som frilans VJ og videoprodusent. Jeg har ikke kapasitet til å være like ivrig som Vidar på andre soner med andre temaer. Velsignet være Vidar for hans overjordiske iver, kløkt og kapasitet. Men jeg det skal komme mer fra min side også… Når tiden er inne.

Jeg kommer snart til å flytte min Videoskole over til en egen sone slik at den ikke drukner i alt dette andre “sølet”. Jeg skal først lage noen nye episoder offline og publisere dem med en høyere frekvens. Jeg overvurderte min kapasitet da jeg satte i gang. Men det kommer MER. MYE MER… om en liten stund.

Da er vi i gang med en ny leksjon. Vi er begge litt på siden av oss selv med sykdom blant venner og familie, men vi kan ikke stoppe opp selv om vi har deler av oss selv annet steds.The show must go on!

Morten opprettet fanpage forrige gang vi var sammen. Nå skal han ta i bruk ferdighetene og fylle sida med innhold. Vi går sakte fram. Morten trenger repetisjoner for å få festet kunnskapen og nye spørsmål dukker stadig opp. Vi tipper flere trenger gjentakelser. Underveis blir det nyttige tips om flere funksjonaliteter i Facebook.

For de som er utålmodig og synes vi går for sakte fram – hold ut. Vi kommer snart med opplæring i hvordan promotere fanpagen på ulike måter. Men en bør ha noe innhold å fyllle siden med. Derfor er denne delen viktig å få med seg.

Først finner Morten fram til fanpagen og legger inn en video:

Vi forteller om mulighetene for redigering i tekst og tagging:

De som følger nøye med på videoen vil oppdage at lyd og bilde er usynkronisert og dette har vi gjort før. Men, men. Settes på tabbekvoten. Videoen er informativ allikevel.

Avslutningsvis sender Morten en forespørsel til leder av Stormberg om å bli Facebook-venn, slik at Morten kan tagge ham i en video der Steinar J. Olsen er intervjuet. Se videoen under og følg med på fortsettelsen:

Vi vil fortsatt ha innspill fra dere og eventuelle spørsmål dere vil ha svar på.

Sommeren er over og det er tid for å bli «serriøs» igjen. Nå fortsetter vi på prosjektet vårt som altså går ut på å ta dere med på veien i arbeidet med å gjøre Morten mer aktiv på sosiale medier. Det er den profesjonelle Morten som skal lære å bruke dem til nettverksbygging, promotering av han som produsent av video for web og mulighet for reasearch.

– Hvor starter vi, Vidar?
– Vi starter med å presentere de ulike verktøyene som du skal lære deg å bruke. Vi starter med Facebook.
- Facebook??!!! Det er jo bare noe søl som brukes til å fortelle hva jeg spiste til frokost eller andre ting som ikke har noe med meg som profesjonell å gjøre, er det ikke?
- Både ja og nei. Hvis du ser på videoen under, så skal jeg forklare.

I neste video presenterer vi de ulike sidene ved Facebook og fanpage spesielt. Fanpage er en slags «nettside inne på Facebook» som Morten kan bruke til å nå bedrifter, organisasjoner eller enkeltpersoner han vil ha kontakt med i profesjonell sammenheng. Det egner seg godt til promotering og nettverksbygging.

Vi nevnte at Facebook også består av grupper. Det har vi ikke gått nærmere inn på. Du kan lese mer om grupper og hva som er forskjell mellom grupper og fanpager

Nå går vi konkret til verks. Vi etablerer fanpage for Mortens firma CNIT Vision. Se introduksjonsvideoen til etableringen.

Så setter vi inn grunnleggende informasjon:

Videre inviterer Morten inn Facebook-venner og personer via e-post:

Dette får være nok for denne gang. Morten skal legge ut noen få innlegg på sida, så gå gjerne inn og se på den: CNIT Vision på Facebook

Neste skritt er å finne ut hvilket innhold Morten bør fylle sin fanpage med. Her tar vi gjerne imot tips fra folk som allerede har fanpage og benytter det i profesjonell sammenheng.
Vi vil også ha ris og ros for presentasjonene. Går vi for fort fram eller er vi treige? Er det for mange detaljer? Vi setter stor pris på dine kommentarer.

Utviklingen på videofronten er nærmest eksplosiv. Du kan filme med mobiltelefoner, kompaktkameraer, speilrefleks, datamaskiner – ja snart ser vi sikkert også vaffeljern med innebygget webkamera. Prisene raser nedover og kvaliteten fyker oppover (unntatt når det gjelder vaffeljern). Jeg skal i denne timen prøve å gi en liten oversikt over hva slags valgmuligheter som finnes, og hvilke typer som egner seg til hva.

I denne timen skal jeg fortelle litt om mulighetene for å filme videoer med alt annet enn videokameraer. Jeg begynner med MOBILTELEFONER:

Kvalitet:
Du får mobiler med videofunksjon helt ned til 500 kroner, men kvaliteten er tilnærmet ubrukelig til annet enn å filme nachschpiel man helst vil glemme fortest mulig. Men telefoner fra et par tusenlapper og oppover gir brukbart resultat til familiebruk. En del opererer med HD-format (H.264), men det er en forholdsvis skjør sannhet.

Legger du 5000-6000 kroner på disken kan du få mobiler, nærmest små datamaskiner, som til størrelsen å være filmer imponerende bra. “Her er et eksempel fra en test på iPhone 4 hentet fra dinside.no”:

Bruksområder:

De billigste har veldig liten nytteverdi og veldig begrenset kvalitet. Spesielt i dårlig belysning. Lyden er også dårlig. Men skulle du befinne deg ved Seljordvannet idet sjøuhyret dukker opp for å puste, vil sikkert TV2 kjøpe filmen av deg likevel tross skrekkelig bildekvalitet. De dyreste filmer overraskende bra, og kan brukes til å lage filmer til hjemmesidebruk eller å dokumentere fødsler (Gud forby). Noen har sikkert også jobber hvor enkel dokumentasjon av ting og tang kan være aktuelt. Da kan de nyeste og beste mobiltelefonene brukes. Bildekvaliteten holder til å gi en presentasjon med videoprojektor.

+ Du har et videokamera for hånden hele tiden (nesten).
Raskt å dele en “levende” opplevelse med andre spontant

- Dårlig kvalitet på lyd og bilde sammenliknet med andre typer kameraer

KOMPAKTKAMERAER:
Mange har små fiffige kameraer til feriebruk. De aller fleste av disse har videofunksjon som generelt er en god del bedre enn videofunksjonen i mobiltelefoner. Men også her gjelder sammenhengen mellom pris og kvalitet.

De minste og flateste gir bortimot like god bildekvalitet som en middels mobiltelefon, men til gjengjeld er de vesentlig billigere. Har du valgmuligheter, så velg et slikt kamera framfor mobilen om du ønsker å lage en hyggelig snutt fra besøket hos farmor.

Så har du kameraer som ser ut som speilrefleks, men som ikke er det. De har ikke utskiftbar optikk, men likevel er overordentlig bra til å være så rimelige. Prisene varierer fra et par tusen opp til 5000 kroner.

Disse filmer i H 264, MPEG4, WMV og andre kjente HD-videoformater. Kvaliteten er såpass god at det lar seg gjøre å brenne filmene på DVD-plater om man ikke forventer BBC-kvalitet og hvis man har egnet programvare på PC-en. (Alle Mac-er leveres med videoredigeringsprogram ferdig installert.)

Prisene for de minste, flateste: 500 til 3000 kroner. Egner seg godt til YouTube og Facebook etc.

Prisene for de beste: 2500 til 5000 kroner. Filmene tar seg brukbart ut også på HD-TV.

SPEILREFLEKS
Her begynner vi virkelig å snakke om god bildekvalitet. Enkelte aviser og nettpublikasjoner har begynt å ta disse i bruk. På pressekonferanser ser man stadig flere som bruker slike kameraer hvor både stillbilder og video holder meget høy kvalitet. Det er dekning for å si at de beste holder full HD-kvalitet. Det vil si 1280×720 (16:9 format som alle nye TV-er har), med 30 bilder i sekundet.

Prisene ligger fra rundt 5000 kroner til 8000 kroner.

Men det er fremdeles prematurt når det gjelder funksjonalitet i forhold til rene videokameraer, som for øvrig også kan ta helt greie stillbilder. Speilrefleks med HD-video krever også meget kraftige datamaskiner for å kunne redigere videofilmene.

De har noen begrensninger når det gjelder praktisk bruk:
- Autofokusen fungerer ikke. Derfor er det vanskelig å filme motiver i bevegelse og for eksempel panorere over motiver med ulike avstander til kamera. De færreste er vant til å stille manuell fokus, og må trene en del for å få gode resultater.
- Videofilene blir overordentlig store og krever mye datakraft for å kunne redigeres.
- Det kan være vanskelig å spontan og filme ting som skjer fort fordi du gjerne har på et objektiv med zoom, og dermed også høyst forskjellig dybdeskarphet.

Jeg vil si at speilreflekskameraer, til tross for teknisk høy kvalitet, ikke egner seg så godt til hverdagsfilming hvis vi kan kalle det det. Det blir litt for knotete. Et brukbart og mye rimeligere kompaktkamera er bedre om du bare ønsker å bruke det til hjemmebruk og sosiale medier.

Her er en ""nyttig lenke til massevis av tester":http://www.dinside.no/844847/dinsides-data-og-elektronikktester " på forskjellige digitale produkter utført av dinside.no.

I neste time skal jeg se litt nærmere på rene videokameraer og fordeler og ulemper med ulike lagringsmuligheter. Nå må jeg nemlig skynde meg å lage pannekaker før fruen kommer hjem fra arbeid.

Har du spørsmål, så bare fyr løs!

Beklager at det har tatt litt tid å følge opp videoskolens første time, men sommeren er jo tid for å tilfredsstille og blidgjøre hustruer ved for eksempel å skifte vinduer, male hus, bygge vedskjul, rydde i kjelleren og spise Grandiosa fordi man i sin iver ikke ønsker å kaste bort tid til å lage spiselig middag. (Bevis vedlagt.)

Men så til saken. Hvorfor er dette en god WEBvideo? Svarene jeg har motatt er på mange måter riktige; at den er kort og enkel. Men det er noe mer.

Tenk deg at det var du som filmet denne seansen. Du kommer hjem og skal fortelle hva du så. Tror du det, på 34 sekunder, hadde vært mulig å få folk til å tro at du så en mann i en båt kaste 22 mursteiner i en stabel opp på hodet for så å balansere på en tre meter lang 25 cm bred planke over til land? Joda, de ville hørt hva du sa, men ikke blitt så fjetret som de blir når de ser videoen.

Og så kommer poenget: De ville ikke et sekund tenke på kvaliteten på filmen eller at historien blir ødelagt av at filmen rent kvalitetsmessig er helt på trynet. Den viser med all tenkelig tydelighet at innhold og budskap overgår verdien av teknisk kvalitet. Den forteller en historie som det ikke er mulig å fortelle like raskt og troverdig med tekst og bilder. Historien hadde ikke blitt sterkere eller mer tydelig om det hadde vært et kobbel av lyd- og lysteknikere, stylister og kameraer i fleng som det ofte er når det lages reklamefilm eller fjernsynsdokumentarer.

Et motsatt eksempel er BBCs fantastiske fjernsynsdokumentrarer om kloden vår. De er av en ubegripelig høy teknisk kvalitet, men er, etter min mening, direkte naivistiske når det gjelder kommentarer og substansielt innhold. Olav Njåstad (som for øvrig er en framifrå person) akkompagnerte noen fantastiske bilder med sin fløyelsmyke stemme her om dagen og lot oss få vite at “verdensrommet er et farlig sted”. Flott! Da reiser jeg ikke dit på en stund. Iallfall ikke før de har ordnet opp i de sikkerhetsmessige forholdene. Hver gang jeg ser disse dokumentarene sitter jeg igjen med samme følelse; at kvaliteten er viktigere enn budskapet.

På web-en er det motsatt. Det betyr selvsagt ikke at man skal tilstrebe uskarpe og rotete bilder. Det betyr bare at man på en hjemmeside kan presentere gode, innholdsmessig målrettede og hensiktsmessige videoer uten at kvaliteten trenger på ligge på BBC-nivå. Videoer med mer “folkelig” preg kan til og med virke mer troverdige enn om de ser ut som striglete reklamefilmer. Alt dette takk være YouTube som har skapt en aksept for at videoer kan være teknisk elendige, men bli populære fordi de har en god kjernehistorie.

Neste time skal jeg begynne å fortelle litt om ulike kameratyper, og hva som kan brukes til hva. Men først skal jeg ut å snekre karmer rundt de nyinnsatte vinduene. Jeg håper jeg rekker det før Grandiosaen blir overstekt…

Jeg skal skrive noen ord om hvorfor jeg har startet dette samarbeidet med Morten som har skrevet om sin vei inn i prosjektet Veien til et aktivt sosialt medieliv i denne bloggposten Mot målet med prøving og feiling .

Jeg har vært aktiv bruker av internett i mange år. Da nettsamfunnene og andre sosiale medier kom for noen år tilbake ble jeg raskt en tilhenger av dem. Jeg har siden utvidet bruken av de enkelte tjenestene og stadig lagt til flere som jeg benytter meg av. Etter anskaffelse av smarttelefonen iPhone i fjor, definerer jeg meg som sosiale-medier-fantast.

Jeg elsker å samarbeide, dele, diskutere, få hjelp, nettverke og søke etter og oppdage ny kunnskap gjennom sosiale medier. Da Morten sendte ut en forespørsel på frilanslista for journalister var det naturlig for meg å respondere og være åpen for å lære bort. Konseptet vi kom fram til med lage en blogg som dokumenterer hvordan vi utvikler Mortens sosiale-medier-ferdigheter og hvordan benytte det i promotering av hans tjenester tiltaler meg veldig. Det er helt i tråd med det beste sosiale medier har å by på. Folk deler av seg med sine meninger, kunnskaper og erfaringer og innbyr til dialog og samarbeid.

Min bruk av sosiale medier dekker flere behov:

• Personlige behov for å følge med på hva som skjer i samfunnet og kulturlivet. Det er spesielt musikk og politikk som opptar meg.
• Personlig behov for å holde kontakt med venner og familie som utfyller telefonisk kontakt, treff og besøk.
• Journalistiske behov for å holde seg oppdatert på de saksområdene jeg følger, research, nettverke og kildekontakt. Jeg har brukt det lite til promotering av mine tjenester foreløpig.
• Interessepolitiske behov for å promotere, bygge og nettverke Norsk Forbund for Utviklingshemmede der jeg er tillitsvalgt på nasjonalt og regionalt nivå.
• Behov for å være oppdatert på utviklingen innen sosiale medier dekker alle områdene over.

I forbundet der jeg er tillitsvalgt har jeg sammen med forbundsleder ansvar for daglig oppfølging av vår aktivitet i sosiale medier: NFU på Facebook NFU på Twitter NFU på Origo Vi har også en lukket sone på Origo der aktive medlemmer kan være med og diskutere og dele med seg av erfaringer. Jeg har lært mye om dynamikken i sosiale medier gjennom utvikling av Facebook-sida vår. Videre skal jeg i høst ha ansvar for NFUs innsats på sosiale medier i kampanjen Mitt liv – for individuell rettighetsfesting av brukerstyrt personlig assistanse.

Jeg skal ikke gi en uttømmende liste over hva jeg holder på med i sosiale medier. Det ville være trøttende og svært lite pedagogisk. Det demotiverer å høre om alt andre driver med hvis en selv er nybegynner eller kun nytter seg av sosiale medier i mindre grad. Det er Facebook, twitter og origo vi skal konsentrere oss om. Men jeg vil gi dere en oversikt over hva jeg er vert for på Origo før jeg går videre:

nystartede bloggen Funkiser
bloggen Vidars blogg
Mindre aktive sonene Utviklingshemming og GPS trygghetsalarm og bloggene NAFO-seminar og Midtlyngutvalgets utredning

Mine viktigste erfaringer med sosiale medier er gjort med: nettsamfunnene Facebook, Underskog (etablert av samme folka som de som lager Origo og krever medlemskap), Origo og kortbloggtjenesten Twitter.
Vi skal komme tilbake med presentasjoner og videoer om de enkelte tjenestene. Jeg skal si noe om de erfaringene jeg har gjort meg og vi skal vise hvordan Morten utnytter disse i sitt sosiale medieliv.

Det får være nok fra meg i denne omgang.